2015-11-10 Motreformasjon og maktpolitikk

Castilla bakgrunn 1000-1492: Reconquista: spansk gjenerobring av den iberiske halvøy. Religiøs fanatisme. Forklarer spansk adferd frem til 1648.
1648: Kalvinismen blir et symbol på kampen mot spanjolene
De ulike lands religioner

Castilla, aragon og portugal
- Lojale mot paven. Hadde innflytelse på utnevnelse av biskoper
Frankrike
- 1562-1598: religionskrig. Da får Bourbon makten (protestant som konverterer til Katolisismen). Gir konsesjoner med områder til Haugenottene kalt Eddiktet i Nantes. Skritt mot ind. reolgionsfrihet frem til 1672.
Henrik 8
- Jakter en sønn og må skille seg for å få en ny kone -> Reformasjonen
- Endrer ikke liturgi. Konflikter mellom kat og ref frem til Elizabeth 1 i 1558.
Skandinavia
- Lutheransk

Den katolske reformasjonen

Tridentinerkonsilet 1545-1563
- Stadfester pavens absolutte autoritet. Tradisjonen likestilles med skriften
- Beholder sakramentene og skjærsilden, men opphever avlatshandel
- Nye presteseminarer kreves
  - bedre utdannede prester
Både prot og kat refromasjon fører til mer opplyste folk og gir bedre innsikt

Motreformasjon

Jesuittordenen (1534)
- Misjon og infiltrasjon av hoff
Den pavelige Inkvisisjonen (1542): forhørsdomstol i for å avsløre kjetteri
Felipe 2 ihuget tilhenger av motreformasjon
1536: Frankrike og Osmanske rike inngår handelsavtale
- Fr er svekket pga religionskrigene
Felipe ønsker allianse med England og frir til Elizabeth men blir avvist
De to armadaer i 1588 og 1597
- Felipe innser at gud har forlatt ham
Felipe øker skatteleggingen av nederlandene
- Ikke katolikker blir forfulgt
- Nederland utroper seg uavhengig i 1581
- Felipe driver beleiringskrig det er dyrt
Uenighet i hvilken grad felipe var rasjonell eller religionsfanatiker

Trettiårskrigen 1618-1648

Starter som en konfesjonskrig, men utvikler seg snart til en maktpolitisk konflikt
Freden i Westfalen 1648: fyrstene på territorialnivå (ca 350 av dem) blir reelle herskere i tyskland
Habsburgernes rike flyttes sørover
Brandenburg-Preussen vokser frem som ny stormakt, spesielt fra 1640->
Spania mister posisjonen i europa.
Frankrike blir stormakten, sammen med Moskva-riket
Sverige en stormakt både under og etter trettiårskrigen
Stenderforsamlinger avskaffet flere steder i europa.
Det moderne statssystem vokser frem.

F. 3: Motreformasjon og maktpolitikk c. 1555 - 1648
Kommentar relevant pensum, Fuglestad, F.3:
s 217-222 Bakgrunn og karakter, den spanske delen av Habsburgerveldet (F 2 + F.3)
s 222-233: Iberisk maritim ekspansjon i det 15 og 16. århundre. Kursorisk (F.3)
s 233-236: Interne forhold Castilla og Portugal (F.3)
s 340-347 + 347-363 + 370-384: Motreformasjon og religionskriger, inkludert «30-årskrigen» (F.3 )

Overheng fra 05.11:
Konfesjonsordningen i Keiserriket

Den tyske ordningen: Riksdagene Speyer 1526, 1529, Nurnberg 1532, religionskrigene i

Tyskland, Augsburg 1555

Opprøret mot Kirken (Pave-kirken), andre varianter:
Huldrych Zwingli (1484 – 1531) Zürich

Joan Calvin (1509 – 1564) (Geneve)
Kalvinismen

Kalvinismen: Troslære, organisasjon, (Weber-tesen), kalvinisme, gjennomslag: Fr.r. (som Hugenotter), de nordlige Nederlandene, Skottland

KONFESJONSSTRID OG DEN MAKTPOLITISKE

DIMENSJONEN: STATSMAKT, KONFESJON OG RELIGIONSORDNING I EUROPA CA 1520 - 1648

”Fyrstens fristelse”: Hvilke forblir katolske, hvilke ”reformeres” hvordan og hvorfor:
                 (Keiserriket)
                       Castilla, Aragon (Spania) og Portugal
                       Frankrike
                       England som særtilfelle
                       De skandinaviske landene
                       Böhmen

Katolsk reformasjon: indre ”renovasjon” + ”konsolidering”
Trentinerkonsilet (1545-1563) ”reformprogram”: innhold
+ Pavens (absolutte) autoritet
+ De syv sakramentene (Luther: 3)
+ Sølibatet
+ Skjærsilden, men opphever salg av avlat
++ 1562: Bestemmelse om nye presteseminarer!
(Katolsk) motreformasjon: kampen mot de protestantiske herskerne
Motreformasjonen, innhold og nye institusjoner: Jesuittene (1540), Den pavelige inkvisisjonen (1542)
Katolsk reformasjon og –motreformasjon og Felipe II :

Historisk oversikt: Konfesjonsstrid og maktpolitikk i Europa på 1500 tallet med vekt på Karl Vs og Felipe IIs håndtering av splittelsen av Kirken

1.         Habsburgenes religions- og makt politikk under Karl V (1519 – 1555) og Felipe II (1555 – 1598)
Karl og de protestantiske fyrstene i Tyskland (Keiserriket) (repetisjon fra F.2.
           Mot: De facto: oppsplitting av ”Tyskland” i en rekke mindre, selvstendige territorial stater i og med 1555
Frampek: samme resultat: 30-årskrigen (1618 – 1648) (se nedenfor)
(Samme små-statsmønster: Nord-Italia)
Kanton-systemet i Sveits: samme type system
Felipe II (overtar den spanske delen av Habsburgerriket ved Karls abdikasjon)
                                               Felipe og konfesjonsspørsmålet: kontrasten til faren?
                                               Felipe og motreformasjonen
                                                    politikken i f.h.t Frankrike, 1500 tallet
                                                                Hugenottene,
                                                                Religionskrigene i Fr.r. 1562 – 1589 (+ 1621-29)

og Mary Tudor og Elisabeth I av England
Invasjonsforsøkene: 1588, 1597
Politikken i forhold til Nederlandene:
Nederlandsk republikanisme og forsamlingsmakt i det 17. århundre
                                               Det nederlandske opprøret 1567 – 1648
                       Forholdet mellom tro og religion i Felipes politikk
                             Rasjonell/irrasjonell?
2. Oversikt: Politisk uro, konfesjonsstrid og konflikt: 1618 – 1648
            Keiserriket og De tyske territorial-fyrstene etter 1555:
Fra konfesjonsstrid til religionskrig og maktpolitikk, Tysklands ødeleggelse
            Om Keiserriket som politisk format:
                       Valgkongedømme
                       Kurfyster
                       Kongeriket Böhmens spesielle stilling
Kongevalg i Böhmen og Keiservalg og utbruddet av 30-års-krigen

Tretti-årskrigen: 1618 – 1648
Om krigens karakter:
           Som konfesjons-konflikt
           Som maktpolitikk
           Krigskontraktørenes tid: Wallenstein
Den tyske ordningen i og med freden i Westfalen (1648)
Den europeiske maktpolitiske ordningen i og med «Freden i Westfalen»

Freden i Westfalen: Det nye europeiske politiske kartet:

Territorial-politiske endringer/maktforskyvninger
- Oppsplittingen: Tyskland

Flyttingen: Habsburgerriket/Keiserriket: Sørøstover
Brandenburg-Preussen som ny/kommende stormakt
Spania: annenrangs-/tredjerangs makt

Frankrike på vei mot å bli: dominerende, kontinentale europeiske stormakten
Moskva-rikets sammenbrudd (1598-1613) + ”fastfrysing i ”arkaiske strukturer” etter 1613
Sverige som stormakt, under og etter trettiårs-krigen

Øst- og nord-Europa

Osman-riket
Moskva-riket, posisjon under Gyldne horde og løsrivelse og ekspansjon
Karakteren i Moskva-riket (sakrale karakter, sml.: Castilla)
Øst-Europa: Ordensstaten, Polen, Lithauen, Böhmen og Ungarn:

Den ”vesensforskjellige” utviklingen i fht. Vest-Europa, Øst-Europa i en ”utviklingsmessig” ”bakevje”

Westfalerfreden som ”Det moderne statssystem”, d.v.s. en ny type

Sekulært, maktpolitisk system?